Seksuell helse etter overgrep i barndommen.

Innhold i dette innlegget:

• Triggervarsel!

• Hva er seksuell helse?

• Seksualitetens naturlige utvikling.

• Seksuelle overgrep i barndommen manipulerer og forstyrrer vår seksuelle utvikling.

• Alle typer barndomstraumer kan gi seksuelle utfordringer.

• Den viktige forskjellen på da og nå.

• Hovedingredienser i sunn sex.

• Seksualitet = frivillighet, grenser og trygghet.

• Til deg som partner.

Seksuell helse er en del av vår generelle helse og utvikler seg gjennom en naturlig modning av kroppens biologi. Men når den naturlige modningen blir forstyrret og manipulert gjennom seksuelle overgrep vil denne naturlige modningen forstyrres, og det som skulle vært forbundet med lyst og nytelse blir for mange i stedet forbundet med skyld, skam, avsky, redsel, svik og fysiske smerte.

Det er ikke vanskelig å forstå at manipulasjoner i barndommen gjør det vanskelig for overgrepsutsatte å utvikle egen lystbetont og sunn seksualitet, men også andre barndomstraumer kan gi lignende utfordringer.

Utfordringer med vår seksuelle helse kan heldigvis løses og vi kan få en trygg og fungerende seksualitet, alene eller med en partner. Tilstedeværelse og kontakt med egne sanser sammen med god bevissthet om egne grenser er med på å gjøre kroppen mottakelig for sensasjoner uten å automatisk forbinde dem med barndommens traumer.

P.S. Ikke alle opplever det jeg beskriver under, og ingen utsatte har de samme utfordringene med sin seksualitet. Det finnes ingen riktig eller feil måte å være seksuell på så lenge det innebærer frivillighet og trygghet.

Triggervarsel! 

For mange overgrepsutsatte er kroppen noe vi kun forbinder med overgrep, skam, smerte og svik. Med disse negative erfaringene kan alt av kroppssensasjoner trigge vårt forsvarssystem, og spesielt seksuelle følelser. Bare å høre ordet sex kan være vanskelig for mange. Dette innlegget kan derfor være svært triggende. Les litt av gangen og prøv å følg med på om du fortsatt puster og er rolig, eller om du blir trigget, holder pusten, stivner i kroppen, blir kvalm eller svimmel. Da må du ta pause til du er roligere igjen, eller ringe noen (Hjelp og støtte).

Du kan også lese 101 Grounding Techniques og 13 Steps for Managing Flashbacks før du leser videre. For deg som leser som støttende relasjon kan du lese 21 Ways to Help Someone with PTSD Handle a Triggering Appointment.

Hva er seksuell helse?

Alle mennesker har en seksualitet, det er en del av vår identitet og en del av vår generelle helse (Vildalen, 2014). Seksuell helse er en fundamental del av folkehelsen og er en viktig ressurs for livskvalitet gjennom hele livet. Verdens helseorganisasjon (WHO) har denne arbeidsdefinisjonen for seksuell helse:

• Seksuell helse er en tilstand av fysisk, følelsesmessig, mentalt og sosialt velvære relatert til seksualitet. Det er ikke kun fravær av sykdom, dysfunksjon eller funksjonsnedsettelse.

• Seksuell helse krever en positiv og respektfull tilnærming til seksualitet og seksuelle forhold, herunder muligheten til å ha lystfylte og trygge seksuelle opplevelser, frie for tvang, diskriminering og vold.

• For å oppnå og opprettholde seksuell helse må det enkelte individs rettigheter respekteres, beskyttes og oppfylles (Helsedirektoratet, 2023).

Seksualitetens naturlige utvikling.

Vår seksuelle utvikling starter i barndommen og utvikler seg gjennom en naturlig modning av kroppen, følelsene og sosiale bånd. Under har Gemini (KI) laget en kort og enkel oversikt over denne utviklingen:

1. Barndommen (0–12 år): Utforsking og trygghet

• Kroppslig nysgjerrighet: Barn utforsker egen kropp for å finne ut hvordan den fungerer, noe som er helt naturlig og uskyldig.

• Grenser og samtykke: Barnet lærer forskjellen på private og offentlige soner, og hva som er "gode" og "vonde" berøringer.

• Identitet: Gjennom lek og samhandling begynner barnet å forme sin kjønnsidentitet og forstå relasjoner.

  
  

2. Ungdomstiden (12–18 år): Hormoner og identitet

• Pubertet: Biologiske endringer og hormoner raser i kroppen, og den seksuelle tenningsmekanismen våkner.

• Seksuell orientering: Ungdommer begynner å oppdage hvem de blir tiltrukket av, enten det er samme kjønn, motsatt kjønn eller begge.

• Emosjonell modning: Seksualiteten knyttes tettere til forelskelse, intime relasjoner, sårbarhet og kjærlighet.

  
  

3. Voksen alder: Trygghet og kommunikasjon

• Erfaring: Seksualiteten stabiliserer seg i takt med at man blir bedre kjent med egne lyster, behov og verdier.

• Gjensidighet: Fokus flyttes ofte mot kommunikasjon, nærhet og å skape trygge rammer sammen med en eventuell partner.

  
  

Utviklingen er ikke en rett linje med ett fasitsvar, men formes av kulturen vi vokser opp i, familien rundt oss og personlige erfaringer. Dette utgjør vårt seksuelle skript som er vår lærte seksuelle atferd. Et seksuelle skript er en psykologisk og sosiologisk teori som forklarer hvordan vi lærer, forstår og utøver seksualitet. Kort sagt fungerer et skript som et mentalt manus som forteller oss hva vi anser som "normalt", forventet eller akseptabelt når det kommer til sex og nakenhet.

Seksuelle overgrep i barndommen manipulerer og forstyrrer vår seksuelle utvikling.

Når man opplever seksuelle overgrep som barn får man ikke muligheten til å oppdage og utvikle sin egen seksualitet på en aldersnormal utviklende måte. I stedet blir man påtvunget overgripers seksualitet og seksuelle preferanser.

Et barn føler ikke seksuelle nytelse. Barnets kropp kan reagere på stimuli, men det har ingenting med nytelse å gjøre, det er fysiologiske reflekser. Både gutter og jenter kan få orgasme som en måte å løse den intense emosjonelle og kroppslige smerten på. Når orgasmen utløses slipper musklene taket og kroppen opplever en form for overgivelse. Dette handler kun om overlevelse og kroppens evne til å hjelpe oss til ikke å få for store skader, og har ingenting med seksuelle lyst og nytelse å gjøre. Faktisk kan en jente/kvinne bli våt under overgrep/voldtekt fordi kroppen hennes gjør det den kan for at hun ikke skal bli skadet. En tørr skjede er ekstremt smertefullt og kroppen hjelper seg selv for å unngå skade (Perel, 2021). 

«Barnets første opplevelse av seksuell opphisselse er knyttet til skam, avsky, smerte og ydmykelse» (Davis, 1991).

I innlegget «Kroppens reaksjoner under og etter seksuelle overgrep» under overskriften «Når barnekropper blir invadert og biologisk involvert» skriver jeg at mange har blitt manipulert til orgasme under overgrep. Dette var en av måtene overgriper tok fra oss vår egen seksualitet og gjorde den til en del av sin, og samtidig frarøvet oss som barn de gode følelsene og sensasjonene vi er ment å oppdage gjennom egen utvikling i eget tempo og eget modningsnivå. Det kan føre til at vi i stedet forbinder lyst og nytelse med skyld, skam, avsky, svik og smerte. Ved å fysisk involvere barnets kropp i overgrepshandlingen gjennom berøring og penetrering vil selve seksualiteten til barnet bli påført skam. Når kroppen blir involvert i overgrepene og biologisk reagerer på overgripers handlinger, vil mange føle dette som å bli sviktet av sin egen kropp. Og for et barn eller en ungdom kan det oppleves som om man er «medskyldig» fordi kroppen reagerte. Men dette er manipulasjon av verste sort. Lyst blir koblet sammen med overgrep, skyld- og skamfølelser.

En annen skampåførende og forstyrrende opplevelse for barn er når barnet blir påført overgripers kroppsvæsker på hud, hår, ansikt eller i munn. Barnet vil oppleve dette som svært ekkelt og føle sterk avsky. Med det risikerer barnet å ikke bare påta seg skylden og skammen for overgrepet, men i tillegg vil barnet forbinde denne avskyen til seg selv og egen kropp.

Skammen som blir påført gjennom seksuelle overgrep står i en særstilling i forhold til all annen påført skam (Engel, 2015). Ved å ufrivillig bli påført seksuelle handlinger blir skammen nærmest legemliggjort gjennom barnets egen kropp.

En annen type manipulasjon er når overgrep ble begått samtidig med andre omsorgsoppgaver. Under overskriften «Fysisk berøring og kroppskontakt etter seksuelle overgrep», i innlegget «Kropp, kroppskontakt og egenomsorg etter seksuelle overgrep», skriver jeg om hvordan overgriper kunne gi omsorg i det ene øyeblikket, for så å gjøre overgrep i det neste. Og det samme ved å gå fra å være lekekamerat til å bli overgriper på få minutter.

Alle typer barndomstraumer kan gi seksuelle utfordringer.

Det er ofte knyttet store utfordringer til seksualitet etter en barndom med seksuelle overgrep, men også andre typer barndomstraumer kan gi seksuelle utfordringer. Det er fordi seksualitet henger sammen med trygghet og kjærlighet.

De som i oppveksten opplevde andre typer komplekse traumer som vedvarende alvorlig mobbing, alvorlig omsorgssvikt eller fysisk og psykisk vold vil dermed også kunne få lignende utfordringer med kropp og seksualitet. Alt av barndomstraumer handler om at man blir traumatisert i relasjoner der man som skulle vært trygg, men opplevde det motsatte. Utryggheten sitter i kroppen og nervesystemet, og gjør sex usikkert og sårbart også for de som ikke har blitt seksuelt misbrukt.

Relasjoner blir noe man må passe seg for, og være på vakt i, og det er lite forenlig med den frivilligheten og tryggheten sex er nødt til å være bygd på for at det skal føles bra. Å vokse opp i en familie der du aldri følte deg elsket eller «ønsket» vil kunne føre til at du føler deg uelskbar og uønsket i relasjoner senere i livet. Det blir vanskelig å gi seg hen, på en ekte og tilstedeværende måte om man føler seg uelskbar og uønsket. Når følelsene rundt en selv handler om selvhat, skyld og skam er det det man møter opp med i den seksuelle relasjonen, og det er ikke et bra utgangspunkt for sunn sex (Perel, 2021).

I tillegg kommer utfordringer som følger de mange ettervirkningene av «Psykologiske og komplekse traumer» som kan ramme alle som har opplevd negative og traumatiserende barndomsopplevelser.

Den viktige forskjellen på da og nå.

For deg som opplevde å få din kropp fysisk involvert eller manipulert under overgrep vil kroppen din fortsatt huske hvordan det var. Også selv om du dissosierte deg vekk fra både hodet og kroppen den gangen. Seksuelle følelser i kroppen i dag som voksen kan fremkalle de samme negative følelsene som det gjorde den gangen, og kroppen kan reagere på lignende måte.

Påkjennelsen av seksuelle overgrep mot egen kropp kan være så uhåndterlig for et barn at barnet forlater sin egen kropp under overgrep. Forsvarssystemet går til dissosiasjon både emosjonelt, kognitivt og kroppslig, slik at barnet slipper å være tilstede. Senere i livet vil denne forsvarsmekanismen kunne slås på igjen ved seksuell kontakt, selv om den tidligere overgrepsutsatte ønsker kontakt og intimitet. Intimitet blir umulig ved dissosiasjon.

«Intimitet er ikke forenelig med dissosiasjon (..) Erfaringer med egen seksualitet som voksen blir derfor altfor ofte repetisjoner av tidligere overgrep. Slike erfaringer er ikke mye å bygge nye, gode relasjoner på. Når det blir aktuelt med nærhet, er det lett å ty til innsnevring av oppmerksomhetsfokus, logge ut, ta ut sikringen. Selv om traumehistorien er både kjent og erkjent, så sitter senvirkningene ennå i kroppen som betingede stimuli» (Anstorp, Benum og Jakobsen, 2012).

Det er derfor viktig at vi klarer å skille fortid og nåtid så vi ikke blander barndommens overgriper med nåtidens partner. Alle har vi seksuelle preferanser, tenningsmønster, kinker og fetisjer, som alle har blitt formet gjennom det jeg tidligere nevnte som seksuelle skript. Om din partners mønster ligner overgripers mønster er det ekstremt viktig å kunne skille disse to personene fra hverandre, i tillegg til å skille fortid og nåtid.  

Å være tilstede og være regulert (innenfor toleransevinduet) er en forutsetning for all intimitet, lyst og begjær. Man må kunne være tilstede i egen kropp og tilstede med partneren for at samspillet skal gi nytelse for begge, også for å føle lyst, begjær, samhold og kjærlighet.

For å kunne skille mellom da og nå må vi jobbe med generell tilstedeværelse og mindfulness. Du bør gjøre dette arbeidet sammen med en terapeut som kan hjelpe deg å komme tilbake til deg selv og kroppen din hver gang du trigges.

Hovedingredienser i sunn sex.  

Sunn sex består ifølge Esther Perel av tre hovedingredienser: kontroll, kontakt og nytelse. Begge parter må oppleve å ha kontroll blant annet ved å overholde hverandres grenser slik at begge føler seg trygge.

«Gode grenser er helt nødvendig for sunn intimitet» (Ogden, Minton & Pain, 2006).

Åpen og ærlig kontakt gjennom verbal og nonverbal kommunikasjon er med på å opprettholde begges emosjonelle tilstedeværelse som sikrer grenser. I tillegg øker det sensitiviteten for hverandres uttrykk og sikrer begges nytelse fordi begge føler seg trygge og tilstede i øyeblikket (Perel, 2021).

Begjær handler om å eie sin egen lyst. Og når lyst og nytelse har blitt frarøvet oss gjennom seksuelle overgrep, må vi finne måter å ta de tilbake på. Det kan vi trene opp og lære gjennom øvelser som ikke handler om sex, men om å finne trygge måter å bli berørt både emosjonelt og fysisk, som en del av livet. Fryd, nysgjerrighet, velbehag og nytelse kan komme gjennom naturopplevelser, spiritualitet, mat, dans osv. Det er absolutt mulig for oss å hele seksualiteten vår. Vi må skape den på nytt og på våre premisser gjennom kontroll, kontakt og nytelse (Perel, 2021).

Lyst må øves opp over tid, med tålmodighet og medfølelse fra både deg selv og partneren. Men man må ikke ha en partner for å øve på disse tingene, dette gjelder din egen seksuelle helse og din egen kropp.

Seksualitet = frivillighet, grenser og trygghet. 

Frivillighet. Du må ha lyst. Sex skal alltid være frivillig, og en seksuell tilnærming eller handling skal kunne avsluttes når som helst. Det er lov å ombestemme seg. Et nei er et nei, og skal alltid respekteres. Aldri, aldri gjør noe du ikke vil. Å true deg selv til samleie kan for menn føre til impotens og for kvinner kan det føre til vaginisme.

Grenser. Dere må vite, akseptere og overholde hverandres grenser. Gode grenser er med på å dempe frykten for intimitet, fordi det gir deg kontroll over hva du vil og ikke vil, og det igjen gjør at ingen har makt over deg. Du bestemmer selv hvem du vil ha nær både emosjonelt og fysisk.

Trygghet. Avtalte grenser og god kommunikasjon gir trygghet for begge. Trygghet oppleves kun innenfor vår trygghetssone der du er tilstede her og nå, mentalt, emosjonelt og fysisk.

Til deg som partner.

Det er generelt i samfunnet og i de fleste forhold, mye usikkerhet rundt sex. Sex er noe som foregår bak lukkede dører, noe vi ikke snakker høyt om, noe vi lærer svært lite om og som vi bare må finne ut av selv. Det er et sårbart område både emosjonelt og kroppslig, og de fleste har bekymringer rundt egen kropp, egen prestasjon, egne fysiologiske responser, redsel for å gjøre noe feil eller for å bli avvist.

Noe av det viktigste vi alle kan gjøre for å få et trygt og sunt seksliv sammen med en partner er å snakke om ønsker, behov og forventninger. Det er for eksempel viktig å prate om hva dere tenker om intimitet og seksualitet, og hva som er forskjellen. Om hvordan hver av dere vil gi og motta berøring, og hvilke typer berøring dere liker og ikke liker? Hva som regnes som omsorgsfull berøring og hva som oppleves som seksuell berøring. Når er berøring trygt og når blir det utrygt. Snakke om hva dere liker, ikke liker, hvilke ting dere ønsker å gjøre, ikke gjøre.

For å kunne sette grenser må dere snakke om alt dette, så dere faktisk vet hvor grensene går for hver av dere. Både behov og grenser må snakkes om for at begge skal få muligheten til å utvikle og opprettholde en trygg og sunn seksuell helse.

Dere må begge være villige til å investere i tid og åpen kommunikasjon, selv om det for dere begge kan være vanskelig og sårbart. For den utsatte kan det logisk nok også være triggende å snakke om seksualitet og sex. For eksempel kan ord overgriper brukte før, under og etter overgrep trigge minner og følelser som gjør det vanskelig å skille mellom fortid og nåtid. Ord kan sende den utsatte rett tilbake til overgrepene gjennom visuelle og emosjonelle flashbacks. Det kan trigge forsvarssystemet til kamp/flukt eller frys/underkastelse, og noen kan dissosiere bare ved å høre visse ord. En løsning kan være at dere sammen finner andre ord som erstatter uten å trigge. Og ikke minst, snakk om dette før dere skal ha sex, ikke samtidig eller rett etter. Alt av kommunikasjon handler om å skape og opprettholde tillit, grenser, respekt og tilstedeværelse for begge parter.

N.B. Om den utsatte begynner å dissosiere må alt av seksuell aktivitet opphøre umiddelbart, og den utsattes kropp må kanskje dekkes til med klær eller et teppe, og du som partner må kanskje også dekke deg til. Dette er noe dere bør ha snakket om på forhånd og laget en plan for, så det blir mindre overveldende for dere begge om det skulle skje. Det er alltid lurt å lage en plan på forhånd. Det kan sammenlignes med å ha en plan for hva man gjør om brannalarmen går.

For at en overgrepstraumatisert kropp skal få tilbake tryggheten og tilliten i nærvær med din kropp, er respekten for å overholde avtalte og tydelige grenser det absolutt viktigste. På samme måte som at nervesystemet en gang lærte at kroppslig nærhet var farlig og kunne førte til overgrep, må det samme nervesystemet nå lære at kroppslig nærhet med deg er forbundet med trygghet og tillit. Det tar tid å bygge tillit, og du må være tålmodig og empatisk.  Les også innlegget «Relasjonstraumer må heles i relasjon» under overskriften «Til støttende relasjoner» som handler mer om deg som støttende relasjon og hva du selv skal tenke på for å ta vare på deg selv.  

Til deg som utsatt. Om dette var vanskelig å lese så minn deg selv på at du er voksne nå og overgrepene er over. Du er trygg og du er ikke alene og hjelpeløs lenger som da du var barn. Nå kan du ringe og snakke med noen som kan gi deg trøst, støtte og forhåpentligvis reguleringsstøtte. Det er viktig at du ringer noen du stoler på, eller noen fra listen Hjelp og støtte. Du kan også lese 101 Grounding Techniques og 13 Steps for Managing Flashbacks for å støtte og hjelpe deg selv.

Kilder:

Anstorp, T., Benum, K. & Jakobsen, M. (red.), (2012). Dissosiasjon og relasjonstraumer. Integrering av det splittede jeg. 4.opplag. Universitetsforlaget. Oslo.

Davis, L. (1991). Allies in Heling. When the Person You Love Was Sexually Abused as a Child. HarperCollins Publishers, New York, USA.

Engel, B. (2015). It Wasn’t Your Fault. Freeing Yourself from the Shame of Childhood Abuse with the Power of Self-Compassion. New Harbinger Publications, Canada.

Helsedirektoratet, 2023. Seksuell helse. https://www.helsedirektoratet.no/forebygging-diagnose-og-behandling/forebygging-og-levevaner/seksuell-helse/sentrale-begreper-seksuell-helse

Ogden, Minton & Pain (2006). Trauma and the Body. A Sensorimotor Approach to Psychotherapy. W. W. Norton & Company, New York & London.

Perel, E. (2021). Relationships as Mirrors of Our Trauma with Esther Perel & Gabor Maté. The Wisdom of Trauma. Teaching series on trauma with leading experts. https://wisdomoftrauma.com/

Vildalen, S. (2014). Seksualitetens betydning for utvikling og relasjoner. Gyldendal akademisk.