top of page


Retraumatisering og sekundær smertepåføring.
Innhold i dette innlegget: Retraumatisering. Sekundær smertepåføring. Å bli utsatt for sekundær smertepåføring. Traumebevissthet. Avslutning. Alle psykologiske traumer gjør oss sårbare for retraumatisering og reviktimisering senere i livet. Vi blir også ofte utsatt for smertepåføringer som kan oppleves som retraumatiserende, men som per definisjon ikke er det. Dette blir kalt sekundær smertepåføring, fordi smerten bygger på allerede eksisterende psykisk smerte fra barndommen.


Emosjonelt umodne omsorgspersoner og dysfunksjonelle familier.
Innhold i dette innlegget: Emosjonelt umoden omsorgspersoner og dysfunksjonelle familier. Fysisk og psykisk vold, og seksuelle overgrep. Barns respons på dysfunksjonelle omsorgspersoner. Ettervirkninger av å vokse opp i dysfunksjonelle familier. Avslutning. Altfor mange barn vokser opp i mer eller mindre dysfunksjonelle familier og får problemer senere i livet, ofte uten å forstå hvor problemene kommer fra. Andre husker godt både omsorgssvikt, vold og overgrep, og har store


Psykologiske og komplekse traumer.
Innhold i dette innlegget: Psykologiske og komplekse traumer. Traumatiseringen. Hjelpeløsheten som fører til traumatiseringen. Den...


Barndomstraumer.
Innhold i dette innlegget: Utviklingstraumer. Tilknytningstraumer. Relasjonstraumer. Tilknytningssår. Barndommen skal være en tid preget...


Den skjøre starten på livet.
Innhold i dette innlegget: Den skjøre starten på livet. Vår første tilknytningsrelasjon. Følelsesregulering. De fire tilknytningsstilene. Hvordan vi som barn erfarer tilknytningen til våre omsorgspersoner er avgjørende for hvilken tilknytningsstil vi utvikler. Tilknytningsstilen legger grunnlaget for vår evne til tilknytning senere i livet. Vår evne til følelsesregulering blir også dannet i denne tilknytningsprosessen. Om vi ikke lærer følelsesregulering fra starten av, vil a
bottom of page