Skroll deg ned til ordet eller uttrykket fra lenken du trykket på. Ordlisten er alfabetisk. 

​

Demoralisering av jeget: Demoralisering av jeget, også kjent som selvdemoralisering, er en psykisk tilstand hvor en person opplever en sterk negativ selvfølelse og føler seg uverdig eller ubrukelig. Det kan innebære en følelse av å ikke ha verdi, å ikke være god nok, eller å ikke kunne mestre livet.

​

Den polyvagale teorien er en teori om hvordan det autonome nervesystemet reagerer på fare ved å aktivere tre systemer i en bestemt rekkefølge: trygg tilstand (ventral vagus), kamp- eller flukt (sympatisk nervesystem) og frys/kollaps (dorsal vagus). Teorien, utviklet av Stephen Porges, fokuserer på hvordan vi ubevisst skanner omgivelser for trygghet og fare (nevrosepsjon) for å opprettholde vår overlevelse og velvære. Den forklarer også hvordan sosiale interaksjoner, spesielt via den «sosiale vagus» (ventral vagus), bidrar til å regulere stress.

 

Dysfunksjonell familie: En dysfunksjonell familie er en familie der konflikter, dårlig oppførsel og ofte omsorgssvikt og/eller misbruk av barn oppstår kontinuerlig eller regelmessig. Typiske trekk ved dysfunksjonelle familier kan være at man ikke kan vise følelser eller stole på noen. Å holde på familiehemmeligheter blir viktig.

​

Dysregulert: Når vi er dysregulerte er vi utenfor toleransevinduet. En person som er emosjonelt dysregulert vil ha vansker med å gjenkjenne og forstå egne følelser, eller å vite hvordan hen skal håndtere sterke følelser. Det kan blant annet føre til impulsive utbrudd av sinne eller aggresjon mot en selv eller andre. Eller en opplevelse av håpløshet og hjelpeløshet. Vi kan også ha et dysregulert nervesystem, som betyr at kroppens alarmsystem har aktivert forsvaret vårt, og vi er i kamp, flukt, frys eller underkastelse. I denne tilstanden er vi overfølsomme for stimuli fra lys, lyd, trafikk etc. som vi normalt ikke overveldes av.

​

Ettervirkninger: Vanlige plager ved komplekse traumer er:

• Problemer med følelsesmessig regulering: Vansker med å gjenkjenne, ha kontakt med og tolerere følelser. Følelser som tristhet, sinne, redsel eller skam og skyld oppleves overveldende og vanskelige å regulere.

• Problemer med relasjonell fungering: Vansker med å ha tillit til andre med påfølgende unngåelse av nære relasjoner. Samtidig opplevelse av å være avhengig av andre og redsel for å være alene.

• Endringer i selvrepresentasjon: Endret måte å se seg selv på. Opplevelse av verdiløshet, utrygghet, hjelpeløshet eller en opplevelse å ha blitt ødelagt i tillegg til skyld og skamfølelse knyttet til de traumatiske hendelsene.

• Bevissthetsforandring: Opplevelse av å være nummen, fjern fra omverdenen og at omgivelsene føles fremmede. Problemer med konsentrasjon og hukommelse.

• Kroppslige smerter eller somatiske plager: Plager, smerter eller anspenthet i kroppen uten klar medisinsk årsak. RVTS øst (udatert). Traumebehandling med voksne. Komplekse traumer. https://www.traumebehandling.no/forsta/kompleks-ptsd/

​

Forsvarssystemet vårt: vi er alle født med instinktive responser som beskytter oss mot fare. Disse responsene er flukt, kamp eller frys/underkastelse.  

 

Følelsesregulering: Følelsesregulering handler om hvordan vi håndterer og tilpasser reaksjonene våre til ulike følelser. Dette kan innebære å gjenkjenne, forstå, uttrykke, og kontrollere følelser på en hensiktsmessig måte, slik at vi kan reagere på en måte som passer situasjonen og våre egne mål. Når vi opplever sterke følelser, som sinne, sorg, glede eller frykt, kan følelsesregulering hjelpe oss med å ikke la disse følelsene ta helt overhånd. Følelsesregulering er viktig fordi det påvirker hvordan vi takler stress, løser problemer, bygger og opprettholder relasjoner, og hvordan vi klarer å holde fokus i ulike situasjoner.

​

Grunnleggende og basale behov: omfatter de fysiologiske kravene for overlevelse, som mat, vann, søvn og trygge omgivelser. De omfatter også grunnleggende psykologiske og sosiale behov som trygghet, tilhørighet, mestring og selvbestemmelse, som er nødvendige for god fysisk og psykisk helse og velvære. Behovene kan ses i et hierarki, hvor de mest basale behovene må dekkes før man kan fokusere på mer komplekse behov.

​

Homeostase: er organismens evne til å opprettholde et stabilt, indre miljø (som kroppstemperatur, blodsukker og blodtrykk) til tross for endringer i det ytre miljøet. Det er en dynamisk likevekt som sikrer at cellene har de optimale forholdene de trenger for å fungere, og det innebærer en rekke komplekse reguleringsmekanismer.

​

Integrere: betyr å skape en helhetlig og sammenhengende forståelse av deg selv ved å forene ulike erfaringer, følelser og tanker til en fungerende helhet som gir mening. Det motsatte av å integrere er fragmentere/dele opp/splitte vekk.

​

Integrere deler: Ved dissosiasjon snakker vi om å integrere deler som ble splittet vekk for at vi skulle kunne leve videre etter traumatiserende hendelser. Dette er splittede deler eller barnedeler (fragmenterte deler) som fortsatt lever i den tiden de ble dannet og tar ofte automatisk over når vi blir trigget som voksne. De lever utenfor vår bevissthet og må derfor oppdages og bearbeides, slik at vi kan integrere dem i vårt voksne selv, slik at de ikke lenger skaper konflikt og problemer. Da kan vi ta valg på bakgrunn av nåtid, ikke fortid.

 

Integrasjon av traumer: En traumatisert person kan jobbe med å integrere opplevelsene sine for å skape en helhetlig historie om livet sitt, som ikke er dominert av traumet. Det handler ikke bare om å forstå noe teoretisk og intellektuelt, men også om å implementere denne forståelsen i praksis i det daglige liv, slik at de ikke lenger forhindrer vekst og sunn livsførsel.

​

Overveldende forlatthetsfølelse: «(…) en iboende tristhet preget av ensomhet, tomhet og ikke sjelden selvforakt og skam» (Huseby, 2019). Pete Walker kaller den forlatthetsdepresjonen. Les mer om den i innlegget «Psykologiske og komplekse traumer». 

​

Paradigmeskifte: Et paradigmeskifte er en fundamental endring i grunnleggende tankemåter og normer innenfor et fagfelt eller et område.

​

Plastisk: Nevroplastisitet er hjernen sin evne til å tilpasse seg ved å endre koblingene mellom nerver og hjerneceller på bakgrunn av individets atferd, miljøet og de opplevelsene man får. Hjernen er plastisk gjennom hele livet. 

​

Regulere følelser: Å regulere følelser betyr å anerkjenne og håndtere følelser på en sunn måte, ikke å undertrykke dem.

​

Reguleringsevne: Evnen til å regulere egne følelser. Ved lav grad av reguleringsevne, også kalt emosjonell dysregulering har man vanskeligheter med å kontrollere egne følelsesmessige reaksjoner. Dette kan føre til alt fra intense følelser og utbrudd til atferdsproblemer og sosiale vansker. Ved høy grad av reguleringsevne klarer man å håndtere sine følelsesmessige reaksjoner ved å regulere intensiteten og varigheten av følelser slik at de er tilpasset situasjonen. 

​

Reguleringsstøtte: er hjelpen en person, spesielt et barn, får til å håndtere og regulere følelser og atferd, ofte i sosiale situasjoner. Det handler om at en trygg voksen gir støtte til å roe seg, oppleve mestring og lære av vanskelige situasjoner, noe som bidrar til å bygge personens egen evne til selvregulering over tid.

​

Samregulering: Samregulering (også kjent som «co-regulation» på engelsk) er en gjensidig regulering av følelser hvor én person gjennom ro og trygghet hjelper en annen å regulere sine egne følelser. Målet er å skape en følelse av trygghet og tillate den andre personen å føle seg forstått, noe som er spesielt viktig for traumatiserte barn eller voksne som har vanskelig for å håndtere sterke følelser selv. 

​

Selvbeskyttelsesstrategier: Selvbeskyttelsesstrategier er tiltak en person benytter, bevisst eller ubevisst, for å beskytte seg mot følelser, situasjoner eller mennesker som kan oppleves som truende eller smertefulle. Disse strategiene er våre forsvars- og mestringsstrategier.

​

Tilknytningsstil: En tilknytningsstil er en indre, ubevisst strategi som vi utvikler tidlig i livet for å regulere våre emosjoner og relasjoner med andre. Denne stilen påvirker hvordan vi oppfatter og interagerer med relasjoner gjennom hele livet, inkludert romantiske relasjoner, vennskap og familierelasjoner. Tilknytningsstiler er ikke statiske, men kan utvikles og endres over tid. De deles inn i fire typer: trygg tilknytning, engstelig-unnvikende tilknytning, engstelig-ambivalent tilknytning og desorganisert tilknytning.

​

Tilknytningssår: «Ikke alt skadelig er traumer. Når følelsesmessige behov ikke blir møtt tilstrekkelig i oppveksten, kan det skape følelsesmessige sår, såkalte tilknytningssår. Det som skiller traumer fra tilknytningssår er at ved traumer er kroppens overlevelsesforsvar blitt løst ut» (RVTS Sør, udatert).

​

Traumebevisst omsorg: Traumebevisst omsorg for voksne er en forståelsesramme og praksis som fokuserer på å skape trygghet, bygge gode relasjoner og støtte følelsesregulering hos personer som har opplevd traumer eller omsorgssvikt. Sentralt står anerkjennelse av hvordan traumatiske hendelser påvirker en persons liv, atferd og syn på seg selv, med et mål om å forebygge utfordrende atferd ved å kartlegge triggere, og fokusere på styrker for å hjelpe individet med å reparere og vokse.