Fra seksuelle overgrep i barndommen til reaktivitet i dag.

Innhold i dette innlegget:

• Forsvarssystemet vårt.

• Klassisk betinget læring og relæring av fryktminner.

• Triggere – inntrykk som utløser traumeminner.

• Avslutning.

Da vi som barn opplevde hendelser som traumatiserte oss, enten det var mobbing, omsorgssvikt, vold eller seksuelle overgrep, ble vi overveldet av sterke og uhåndterbare inntrykk, smerter og følelser, hvor vi ble forlatt og overlatt til oss selv i ensomhet. Vi fikk ikke mulighet til å regulere disse følelsene og de måtte dermed fortrenges eller gjemmes på andre måter. Det var ikke mulig å forstå hva som skjedde eller hvorfor det skjedde. Det var heller ikke mulig å prosessere opplevelsen eller lagre den i hjernen som et vanlig minne. I stedet ble minnene fragmenterte og usystematiske liggende rett under overflaten til vår bevissthet. Herfra blir de fremdeles stadig aktiverte gjennom triggere. Triggerne setter i gang forsvarssystemet vårt og vi reagerer med kamp, flukt, frys eller underkastelse.

For deg som traumatisert kan den minste trigger utløse forsvarssystemet ditt, uten at du selv forstår hva som utløste det. Du reagerer på faresignalet og reagerer ofte mye kraftigere enn triggeren tilsier fordi du oppfatter den som en trussel og at du er i fare. For utenforstående kan det virke helt ubegrunnet, som om lynet slo ned uten hverken torden eller mørke skyer. Dette innlegget vil hjelpe deg som leser som støtteperson å forstå hva som skjer selv om du ikke ser noen signaler på forhånd. Kunnskap og forståelse gjør det lettere å anerkjenne tilsynelatende uforståelige reaksjoner og ha medfølelse for den som lever med disse ettervirkningene.  

Forsvarssystemet vårt.

Vi mennesker er født med automatiske, biologiske og nevrobiologiske responser som danner vårt forsvarsverk. Dette forsvarsverket gjorde at våre forfedre kunne tåle sjokket av å stå ansikt til ansikt med ville dyr som kunne drepe og spise dem. Dette er vår kamp, flukt, frys eller underkastelses respons. I dag er faren for å bli angrepet og spist av dyr i stedet byttet ut med faren for vold, overgrep, voldtekt, trafikkulykker, ran og krig for å nevne noen. Forsvarssystemet vårt er så intrikat laget at det gjør det mulig for oss å overleve de skumleste og vondeste opplevelser helt fra vi er spedbarn. Nervesystemet vårt er designet til å tåle stress og påkjenninger. Problemene oppstår når forsvarssystemet vårt blir igangsatt ofte og over lengre perioder. Ekstra problematisk blir det når forsvarssystemet blir igangsatt tidlig i livet og gjentatte ganger, som ofte er tilfelle ved negative barndomserfaringer som seksuelle overgrep, emosjonell og fysisk vold, psykisk og fysisk omsorgssvikt og neglisjering av grunnleggende behov.

Som voksne fortsetter forsvarssystemet vårt å aktiveres gjennom triggere som minner oss om tidligere traumatiserende hendelser, som for eksempel minner fra et seksuelt overgrep. Den kroppslige aktiveringen og de overveldende følelsene er like sterke og overveldende i dag som den gangen vi var barn. Kroppens signalsystem – nervesystemet blir aktivert, og i kamp/flukt flommer stresshormonene ut i kroppen og gir signaler til alle kroppens organer om at vi er i fare. Adrenalinet gjør at pulsen øker, hjertet pumper ekstra fort og hardt og blodet strømmer mot vitale organer for å opprettholde de aller viktigste funksjonene for å overleve. I frys/underkastelse går pulsen ned, hjerterytmen går saktere og alle kroppens organer går over til sparebluss, også dette for å overleve. Ofte skjer disse to prosessene parallelt, som ved seksuelle overgrep. Overgriper nærmer seg barnet som forstår hva som kommer til å skje og forsvarssystem gir beskjed om kamp/flukt, men som barn hadde vi sjelden eller aldri mulighet til å kjempe eller flykte. Vi ble nødt til å underkaste oss og kroppen gikk i frys/underkastelse. Nå skjer to ting på en gang. Kroppens indre er i full kamp/flukt og adrenalinet pumper, samtidig som kroppens muskler og motoriske evner går i frys. Det er som å ha gassen i bunn, samtidig som man står på bremsen. Mye energi blir aktivert uten å få en utgang, og det er en enorm påkjenning for alle kroppens organer å oppleve dette. Å oppleve dette gjentatte ganger kan gi langvarige biologiske ettervirkninger og skader (Levine, 1997).

For barnet som opplevde dette var det også en enorm emosjonell overbelastning, og mange gikk raskt over i dissosiasjon for å overleve de intense kroppslige og emosjonelle aktiveringene. Det er vanskelig for oss som voksne og forstå hvor redde vi var som barn, og at mange av oss fryktet vi kunne dø. Vi lærte tidig å splitte vekk frykten med ulike forsvarsmekanismer. Noen lærte seg å bli numne, slutte og føle og «bare dø» inni seg, mens andre lærte å bli fryktløse. Og det er det er det samme som skjer når vi er voksne, selv om vi hverken er i reell fare eller er forsvarsløse barn lenger. Triggere som aktiverer minner og følelser fra den gangen vi var i reell fare setter igjen i gang forsvarssystemet vårt, og mange av oss forsvinner raskt over i dissosiering for å håndtere faren vi tror er reell.

Klassisk betinget læring og relæring av fryktminner.

I tillegg til forsvarsverket vårt er vi også født med evnen til å lære å tolke våre omgivelser slik at vi enklere skal kunne navigere oss frem i verden på tryggest mulig måte. Vi lærer av våre erfaringer og manøvrere oss både bevisst og ubevisst etter denne indre kunnskapen. Hjernen vår tolket hva som foregikk både rett før og under de overveldende opplevelsene som satte i gang forsvarssystemet vårt. Faren vi opplevde sammen med den kroppslige aktiveringen skapte det vi kaller klassisk betinget læring. Hjernen lærte hva den skulle reagere på i fremtiden – hvilke triggere den skulle se etter.

Vi koblet en hendelse, følelse, sensasjon eller gjenstand med en kroppslig opplevelse/fornemmelse. Dette er prinsippet for Hebb’s lov, «what vires together – fires together». Hjernen lærer å tolke verden gjennom å samle informasjon fra hva vi tenker, føler og fornemmer, og hvordan vi fysisk opplever verden. Ut ifra dette vil nevroner i hjernen lage et nettverk slik at vi slipper å lære de samme tingene gang på gang, som for eksempel når vi som barn lærte å sykle. Hjernen lærte seg hvordan vi koordinerte sanser, motorikk, tanker og følelser, og husket etterhvert dette til neste gang vi skulle sykle. Når vi først har lært det husker vi det, også om vi ikke sykler på 20 år. Sykling gir de fleste barn gode følelser og gode kroppslige fornemmelser av mestring og frihet, og fine tanker om hvor gøy det er å sykle. På samme måte vil også negative opplevelser skape slike nettverk av nevroner. For overgrepsutsatte og traumatiserte betyr det at vi kan koble en enorm biologisk frykt med for eksempel en aktivitet, en kroppslig fornemmelse, en lukt, gjenstander, møbler eller ord fra tiden overgrepene fant sted. Vi kan ha mange slike biologiske koblinger som vi ikke er klar over, men som stadig setter i gang forsvarssystemet vårt. Betinget læring kan skape enorm redsel, enorm skam, og overveldende sorg og håpløshet i oss som barn. Disse koblingene må frakobles gjennom bevisst fokus på ulike koblinger over lengre tid med mye øving. Økt bevissthet og tilstedeværelse vil etter hvert kunne føre til nye nevrale nettverk med ny læring.

Både barn og voksne som har vært utsatt for overgrep eller levd i utrygge omgivelser, kan i ettertid reagere sterkt på sanseinntrykk som minner om det de har opplevd. Det kan være en lukt, en lyd, en stemning eller et blikk – noe som for andre virker helt ufarlig, men som for den utsatte kan utløse intense reaksjoner i kropp og følelser. Uro og frykt kan komme brått, uten at personen nødvendigvis forstår hvorfor det skjer. Og nettopp det – å ikke forstå egne reaksjoner – kan gjøre det ekstra skremmende. Kroppen husker, selv om hodet ikke gjør det. Dette fenomenet kalles relæring av fryktminner. Stressaktiveringen vil også føre til flere kroppslige og hormonelle endringer som påvirker hvordan vi tenker og føler. Denne fryktaktiveringen kan være vanskelig å avlære hos utviklingstraumatiserte barn, unge og voksne (Albæk & Milde, 2017).

Triggere – inntrykk som utløser traumeminner.

Triggere er sanseinntrykk som kan minne oss på tidligere opplevelser og følelser. Triggere som utløser traumeminner kan være alt vi omgir oss med og alt som kan oppfattes av våre sanser, alt vi ser hører, lukter etc. Men vi har også indre triggere som tanker, følelser og kroppsfornemmelser. Når vi opplever en trigger vil fryktsenteret i hjernen aktiveres og forsvarssystemet vårt blir igangsatt. Vi går til kamp, flukt, frys eller underkastelse (RVTS sør, 2014).

I boka «Tilbake til Nåtid» beskriver de aktiveringen av forsvarssystemet som triggerreaksjoner. Denne triggerreaksjonen er utløst av tidligere smertefulle erfaringer som ligner, og reaksjonen i nåtid vil ligne på reaksjonen du hadde den gangen. Reaksjonen på den tidligere erfaringen kommer alltid tilbake «sterkere enn den aktuelle situasjonen i nåtid skulle tilsi» (Modum Bad, 2014).

Forskjellen på traumeminner og vanlige minner er at ved traumeminner blir forsvarssystemet vårt aktivert, mens vanlige minner allerede er bearbeidede og integrerte og kan komme og gå uten å aktivere forsvarssystemet vårt.

I «Tilbake til Nåtid» gir de eksempler på ulike typer triggere forbundet med: tidspunkter (datoer, årstider etc. fra da hendelser har skjedd m.m.), sted (der det skjedde eller som ligner på et sted det har skjedd m.m.), ytre sanseinntrykk (lyder, visuelle uttrykk, berøring, hendelser i samfunnet m.m.), indre erfaringer (tanker, følelser, fornemmelser m.m.), fysisk smerte, sykdom eller kroppslige reaksjoner, nære relasjoner (stemmeleie, klær, oppførsel, ansiktsuttrykk m.m.) og behandling (stress, uro og indre konflikt i terapi) (Modum Bad, 2014).

Avslutning.

Mange vil kjenne seg igjen i det jeg skriver om triggere og triggerutløsere, og mange har allerede oppdaget dette mønsteret av hendelser som raskt eskalerer og blir uhåndterbart. Kanskje har du også merket hvor sliten du blir etter en triggerhendelse. Walker forklarer det med hvordan de vanskelige minnene og følelsene som oppstår ved å bli trigget, utløser et rush av hormoner. Et av disse hormonene er adrenalin, som ved frykt skal hjelpe oss å overleve frykten i seg selv, og også fysisk og psykisk smerte. Når vi blir trigget inn i en tilstand av frykt vil derfor kroppen skille ut adrenalin, selv om den ikke egentlig er i fare. Når vi er utenfor fare igjen (forsvarssystemet roer seg etter antatt fare) vil vi oppleve det Walker beskriver som adrenalin hangover. Man vil oppleve adrenalin utmattelse, før adrenalinbalansen igjen normaliserer seg. Klarer vi å oppdage øyeblikket triggeren oppstår vil vi med tid og øvelse klare å stoppe utskillelsene av stresshormoner, og den fysiologiske tilstanden vil raskere stabilisere seg igjen (Walker, 2013).

Kilder:

Albæk og Milde (2017). Nevrobiologisk forståelse av traumeminner. Tidsskrift for Norsk psykologforening, 55(10): 951-957.

Levine, P. A. (1997). Waking the Tiger – Healing Trauma. California: North Atlantic Books.

Modum Bad, Traumeklinikken (2014). Tilbake til Nåtid. En manual for håndtering av traumereaksjoner. Traumeklinikken Modum Bad Oslo.

RVTS sør (2014). Traumebevisst ordliste. https://www.traumebevisst.no/ordliste/2014/#trigger

Walker, P. (2013). Walker, P. (2013). Compllex PTSD: From Surviving to Thriving. An Azure Coyote Book. USA.