Tydelige grenser gir trygghet og frihet.

Innhold i dette innlegget:

• Tydelige grenser må uttrykkes og respekteres.

• Gode grenser gjør deg trygg på deg selv.

• Finn dine grenser, sett dem og hold på dem.

• Til støttepersoner.

• Du må også være tydelig på dine grenser.

Fordelene ved å sette og opprettholde tydelige grenser er mange, og den største fordelen er at vi tar tilbake makten som ble fratatt oss som barn. Vi tar tilbake eierskapet over både viljen og kroppen vår.

Gjennom grensesetting øker vår verdighet og selvmedfølelse og med det reduserer vi den destruktive skammen. I tillegg er god grensesetting med på å regulere nervesystemet vårt og vi blir generelt tryggere i oss selv og i relasjoner. Når vi vet at vi kan uttrykke hva vi har behov for, og kan sette grenser som beskytter oss mot det vi ikke vil, blir det enklere å si ja til å være med på nye ting, og til å treffe nye mennesker.

For deg som leser dette som støtteperson kan du bidra ved å respektere både dine egne og den utsattes behov og grenser. Vi er alle ganske dårlige på begge deler.

Tydelige grenser må uttrykkes og respekteres.

Hver gang vi mennesker kommer i konflikt med andre handler det om ulike behov der vi beskylder den andre for å være egoistisk, selvopptatt og ikke bry seg om oss. Vi har en tendens til å dømme menneskene rundt oss når våre behov ikke blir møtt. Vi må derfor alle være tydelige på hva våre behov faktisk er, slik at andre har mulighet til å møte dem, om mulig. Når det kommer til å dekke andres behov må det gjøres ut ifra medfølelse, aldri ut ifra redsel, skyld eller skam. Vi må aldri undertrykke våre egne behov for å møte andres behov (Rosenberg, udatert).

Ved å sette tydelige grenser får vi bedre kontroll over eget liv, uten å prøve å kontrollere andre. Å uttrykke egne behov, ønsker og drømmer gjør det lettere for andre å være med på å oppfylle dem. Det samme gjelder for deg når de rundt deg er tydelige på sine behov, ønsker og drømmer. Det blir lettere å være i relasjoner når vi endelig får muligheten til å sette og opprettholde grensene vi ble frarøvet som barn. Det blir også lettere for menneskene vi omgås når vi tar ansvar for våre egne grenser og behov.

Med gode grenser blir verden tryggere og mennesker bryter ikke lenger dine usynlige og ikke kommuniserte grenser daglig. Du oppfatter rett og slett folk generelt som mer ok, og andre oppfatter også deg som mer ok. Det blir færre misforståelser og mindre konflikter når vi blir tydeligere på hva vi har behov for og hvor grensene våre går. Det blir enklere å navigere seg gjennom hverdagen uten å bli trigget av andres forventninger.

Gode grenser gjør deg trygg på deg selv.

Gode grenser beskytter oss mot det vi opplever som upassende, uakseptabel og uekte (LaPera, 2021). «Grenser forteller andre hvordan du vil bli behandlet» (Chalfant, 2015). Når du stoler på dine egne grenser, slipper du å frykte sosiale situasjoner. Du kan trygt bli kjent med folk og trekke deg tilbake hvis det blir ubehagelig. Grenser gir deg friheten til å holde deg trygg, samtidig som du åpner opp for nye mennesker (Runkle, 2025). De beskytter din personlige integritet og hjelper deg å være ditt ekte jeg, noe som er helt avgjørende for å oppleve ekte kjærlighet (LaPera, 2021).

«Grenser handler om å skape rom for at hver og en av oss kan bli sett, hørt og autentisk uttrykt» (LaPera, 2021).

Med tydelige og gode grenser kan du rive ned muren mellom deg og resten av verden. Du trenger ikke muren lenger for du kan si: nei, stopp, hit men ikke lenger, dette er meg og her går min grense.

«Du kan kommunisere grensene dine til andre på flere måter. Du kan benytte kroppslige signaler og ansiktsuttrykk, du kan flytte på deg og du kan si ifra verbalt til den andre hvordan du vil ha det» (Modum Bad, 2014).

Å være tydelig på egne grenser gjør at vi ikke trenger å ta ansvar for alt og alle. Du tar ansvar for dine grenser, og de rundt deg har ansvar for sine. Er man trygg på egne og andres grenser åpner det seg muligheter for at vi kan begynne å bevege oss utenfor våre ofte trange komfortsoner. Ikke minst utvider det vårt tolleransevindu. Vi blir tryggere og dermed kan vi våge litt mer. Tryggheten i å ha gode grenser som beskytter deg hjelper også å regulere nervesystemet ditt (LaPera, 2021).

Og ikke minst er god grensesetting skamreduserende. Gode grenser er også med på å gjøre deg litt mer glad i deg selv fordi du må ønske å beskytte deg selv og ønske å sette din egen helse og egen livskvalitet foran alle andre. Da blir det også lettere å få tak i egen kjerne og egen verdighet. Og vi må føle selvrespekt og verdighet for å sette sunne grenser for oss selv og andre (LaPera, 2021).

«Både viljen og evnen til selvomsorg må gjenopprettes. For å få dette til må avmaktsfølelsen erstattes med en ny forståelse og erfaring av egen personlig suverenitet – og gjenopprette tro på og erfaring av at valg er mulig nå, selv om det var umulig da» (Farstad 2011).

Når vi etter hvert blir bedre på å kjenne etter og reagere med sunnere indre grenser, blir det færre konfrontasjoner mellom våre og andres oppfattelser av hva som er rett, hvilke verdier som er riktige osv. For å forstå og respektere andres behov og grenser blir det viktig å øve opp vår mentaliseringsevne. Når vi blir bedre på å mentalisere blir det lettere å differensiere mellom mine og dine tanker, mine og dine følelser, mine og dine meninger, uten å måtte gå inn i en konflikt eller miste relasjonen. Da blir det lettere å la andre ha sine tanker, meninger og oppfatninger, samtidig som vi har våre. Vi trenger ikke være enige, men vi trenger å bli trygge på egne grenser og la den andre ha sine. Da evner vi også å være mer forståelsesfulle og empatiske overfor andre som ikke nødvendigvis mener det samme som oss (Ogden & Fisher, 2015).

Finn dine grenser, sett dem og hold på dem.

Det kreves mye mot når vi skal begynne å sette grenser, og mot til å opprettholde dem når vi først har klart å sette dem. Vi må øve opp igjen vår intuisjon og vårt naturlige varslingssystem. Å lære kroppslig forskjell på ja og nei er like viktig som å si ordene. Ofte kan vi nemlig si en ting, mens kroppsspråket vårt sier noe annet. Det kan gjøre at folk oppfatter grensene våre som udefinerte og ender opp med å tråkke over dem, både bevisst og ubevisst (Ogden & Fisher, 2015).

Det er både skummelt og befriende å tørre å sette grenser og holde på dem. Det tar tid å integrere ny forståelse om behov og grenser som en del av identiteten og integriteten vår. Det er ikke en enkel endring, men det er utrolig befriende å vite at vi kan ta ansvar for oss selv og trygt uttrykke vår suverenitet overfor de rundt oss. Dette er selv-empowerment og en av de viktigste tingene vi kan gjøre for å ta tilbake makten over livet vårt etter å ha blitt gjort maktesløs som barn.

Også støttepersoner og helsepersonell trenger å kjenne egne grenser, både privat og i jobbsammenheng. Gode og tydelige grenser gir trygghet for alle.

Til støttepersoner. 

Fra å ha blitt gjort maktesløse til å ta tilbake makten over eget liv er sunn grensesetting helt nødvendig. Troen på oss selv og verden må gjenopprettes gjennom erfaring av at det nå er mulig å sette grenser, at vi blir respektert, og at vi nå faktisk har et valg vi ikke hadde tidligere (Farstad, 2011).

I denne endringsprosessen kan du som støtteperson være til stor hjelp ved å være en trygg person å øve på grensesetting sammen med. En som respekterer våre grenser og som har forståelse for at vi lett trigges inn i overlevelsesstrategier. For eksempel trenger vi å få slippe å forklare hvorfor vi sier nei, og slippe å unnskylde oss for at vi trigges av forslaget ditt. Vær alltid anerkjennende til et «Nei, jeg vil ikke». Bekreft at grensen er respektert og at det er trygt nå.

Om vi møter for mye motstand når vi setter grenser kan det ta oss tilbake til den uutholdelige situasjonen vi var i som barn da våre grenser ikke ble respektert. Det igjen kan sette i gang forsvarssystemet vårt, som gjør at vi oppfatter relasjonene og situasjonen som utrygg, og vekker vanskelige følelser fra tidligere grenseoverskridelser, som skyld- og skam i tillegg til frykt. For oss og relasjonen vil det bety et skritt tilbake fra skjør tillit, så vær lydhør til våre grenser, og respekter dem selv om du ikke helt forstår. Aksepter at du ikke alltid forstår. Ikke alt er forståelig – det bare er sånn, foreløpig. Foreløpig er et godt stikkord i helingsprosessen. Ting endrer seg hele tiden. Et nei denne måneden kan bli et ja i neste måned.

«Å gjenvinne tillitsevne både til selvet og andre, og utvikling av gode grenser er avgjørende for å kunne leve godt i nye relasjoner» (Farstad, 2011).

Du må også være tydelig på dine grenser.

Som støtteperson er det viktig at også du er god til å ytre dine egne behov og grenser. Prøv å si det du føler og har behov for så konkret som mulig. Om du opplever at den utsatte ikke respekterer dine grenser, så si det. Om du føler deg misforstått eller urettferdig behandla, si det. Si at du blir opprørt, sint og lei deg, og at også du har behov for å bli tatt hensyn til. Still spørsmål om hva som får den utsatte til å mene eller si det som er så opprørende for deg. Konfrontasjoner handler alltid om følelser og behov som ikke blir forstått og møtt. Om vi er traumatiserte eller ikke har vi alle følelser og behov som gjør oss sårbare i relasjoner, men de fleste av oss er ganske dårlige på å fortelle andre hva vi føler og trenger. Vi er alle opplært til å ikke kreve for mye, ikke utrykke følelser, ønsker og behov, og dermed går vi i stedet til angrep når vi føler oss oversett, misforstått eller urettferdig behandla. Den som blir angrepet går gjerne til motangrep, for hens følelser og behov er heller ikke blitt forstått.

For å vokse emosjonelt og relasjonelt må vi alle tørre å være ærlige om våre følelser, behov og ønsker. Og vi må lære oss å kommunisere dem gjennom sunne og tydelige grenser. Som støtteperson viser du vei ved å være et godt eksempel, og det blir lettere for begge parter å respektere og møte hverandres ønsker og behov når dere vet at dere kan stole på at begges grenser blir både uttrykt og respektert.  

Kilder:

Chalfant, Michelle (2015). The Adult Chair Podcast, episode 26: Boundaries vs Confrontation. 4.nov. 2015. USA.

Farstad, M. (2011). Skammens spor. Avtrykk i identitet og relasjon. Conflux forlag, Oslo.

LaPera, N. (2021). How to Do the Work: Recognize Your Patterns, Heal from Your Past, and Create Your Self. Orion Spring, UK.

Modum Bad, Traumeklinikken (2014). Tilbake til Nåtid. En manual for håndtering av traumereaksjoner. Traumeklinikken Modum Bad Oslo.

Ogden, P. & Fisher, J. (2015). Sensorimotor Psychotherapy. Interventions for Trauma and Attachment. W. W. Norton & Company. New York.

Rosenberg, M. (udatert). Nonviolent Communication, Online Course.

Runkle, A. (2025). Re-regulated. Set your life free from childhood PTSD and the trauma-driven behaviors that keep you stuck. Hay House UK Ltd.