Emosjonelle flasbacks.

Innhold i dette innlegget:

Emosjonelle flashbacks.

Når de ulike forsvarsstrategiene våre trigger hverandre.

Å starte dagen i et emosjonelt flashback.

Tegn på at du er i et emosjonelt flashback.

Avslutning.

I forrige innlegg «Fra seksuelle overgrep i barndommen til reaktivitet i dag» beskrev jeg hvordan de overveldende hendelsene i barndommen ikke ble lagret som vanlige minner, og at de derfor fortsetter å aktiveres gjennom triggere. Triggere kan utløse traumeminner som både visuelle og emosjonelle flashbacks.

Emosjonelle flashbacks er en vanlig, men ofte oversett ettervirkning hos personer som har vært utsatt for seksuelle overgrep, vold eller alvorlig omsorgssvikt i barndommen. I motsetning til visuelle flashbacks, som kjennetegnes av konkrete minner eller bilder, kommer emosjonelle flashbacks som plutselige og intense følelsesreaksjoner – uten at man nødvendigvis forstår hva som utløste dem.

De kan trigges av små sanseinntrykk eller relasjonelle situasjoner som minner kroppen om tidligere vonde hendelser, men uten at du selv klarer å koble reaksjonen til tidligere erfaringer. Du kan til og med våkne i et emosjonelt flashback på grunn av drømmer du ikke engang husker.

De kjennetegnes blant annet av sort-hvitt-tankegang og intense følelser av sårbarhet, håpløshet og skam. Økt bevissthet kan hjelpe deg å gjenkjenne emosjonelle flashbacks og gi deg muligheten til å ta vare på deg selv istedenfor å bli selvkritisk.

Emosjonelle flashbacks.

Noen triggere gjør at vi blir påminnet konkrete hendelser og vi får visuelle flashbacks, mens andre kan gi oss emosjonelle flashbacks som er mer subtile. De emosjonelle flashbackene skiller seg fra de visuelle ved at de nettopp ikke opptrer som bilder eller visuelle minner, men som følelser. Vi har ikke konkrete episoder, bestemte steder eller visuelle kjennetegn vi kan legge merke til eller gjenkjenne. Derimot opplever vi at følelsene våre plutselig endrer seg og at vi får en fornemmelse av at noe er annerledes, farlig, vondt, vanskelig, trist eller håpløst uten at vi vet hvorfor.

Emosjonelle flashbacks kan oppstå/trigges av tanker, følelser eller fornemmelser. «De oppstår ofte utenfor vår normale bevissthet» (Walker 2013, s.148). Emosjonelle flashback kan trigges av å ikke bli sett, hørt, bli avvist eller ignorert av andre når man trenger støtte, trøst og anerkjennelse. Det kan også være små ting det er vanskelig å legge merke til slik som et hint av en lukt, noens blikk, en skygge i øyekroken, en gardin i et vindu man går forbi. Eller det kan være fysisk og kroppslig, som å stikke seg på en nål eller slå kneet i hjørnet på bordet som gjør at hjernen, uten at en selv legger merke til det, går tilbake til følelsen etter overgrepene. Også det å være sulten, trøtt, syk eller ensom kan trigge emosjonelle flashbacks (Walker 2013). I tillegg til triggerne Walker nevner over kan utallige andre triggere utløse emosjonelle flashback, som: utestengelse, ikke bli tatt hensyn til, ikke bi respektert, bagatellisert, trakassert, oppleve grenseoverskridelser, bli trua, kjefta på eller gjort narr av, og også bilder/film av vold, nød, og katastrofer.

Når de ulike forsvarsstrategiene våre trigger hverandre.

Emosjonelle flashbacks kan eskalere veldig raskt. Man kan gå fra å føle at livet er helt ok, til å bli helt fortvilet i løpet av minutter, til og med sekunder. Den vanskelige følelsen blir overveldende, og mangelen på følelsesregulering gjør at man kan oppleve situasjonen som helt uhåndterbar der og da. Maktesløsheten og forlatthetsdepresjonen følger gjerne raskt etter en emosjonell trigger. Det vil si at det ikke nødvendigvis trenger å være en sterk emosjonelle trigger i utgangspunktet, men at en emosjonell trigger fort kan ledsages av den overveldende forlatthetsfølelsen. Det som skjer da er at de ulike forsvarsstrategiene våre trigger hverandre. Vi går først fra kamp/flukt fra de overveldende følelsene, til underkastelse idet forlatthetsdepresjonen slår inn og man føler seg hjelpeløs.

«Emosjonelle flashbacks er plutselig og ofte langvarig regresjon tilbake til de overveldende følelsestilstandene det misbrukte og forlatte barnet følte. Disse følelsestilstandene kan inneholde: overveldende frykt, skam, fremmedgjøring, raseri, sorg og depresjon. De medfører i tillegg en unødvendig trigging av flukt/kamp instinktene» (Walker 2013, s.3).

De kan bli trigget av alt fra små hendelser eller fornemmelser som man selv ikke engang registrerer, til store hendelser som ved relasjonsbrudd, ulykker og død. Tilstanden kan vare fra korte øyeblikk til flere uker. De kan føre med seg følelsestilstander som oppleves så intense og vonde at tanken på å dø kan føles befriende selv om man egentlig ikke vil dø.

Emosjonelle flashbacks er en av de karakteristiske funksjonene i diagnosen kompleks posttraumatisk stresslidelse (KPTSD) som du kan lese om i innlegget «Ettervirkninger av påførte traumer blir forstått og misforstått gjennom symptomer og diagnoser». Kompleks PTSD og emosjonelle flashback vil kunne være en konsekvens for alle barn som gjentatte ganger blir forlatt av sine omsorgspersoner i en tilstand av håpløshet, som ved emosjonell og fysisk omsorgssvikt og fysisk eller psykisk vold (Walker, 2013). Jo tidligere i livet dette foregår, jo sterkere blir disse følelsene innprentet i barnets identitet og væren i verden, og i seg selv.

Å starte dagen i et emosjonelle flashbacks.

Hender det du våkne på morgenen og føler deg redd, ekstremt ensom eller i total håpløshet? Da har du sannsynligvis våknet i et emosjonelt flashback. Noen morgener kan det være forståelig fordi vi har hatt mareritt og mareritt fremkaller ofte sterke følelser av frykt eller total håpløshet. Andre dager husker vi ikke hva vi har drømt, men kroppen husker det og følelsene fra drømmen oppleves helt reelt som vår emosjonelle tilstand her og nå. Da er det vanskelig å starte en ny dag. Om du klarer å gjenkjenne tilstanden din som et emosjonelt flashback fra drømmene dine kan du minne deg selv på at det faktisk «bare var en drøm» selv om det absolutt ikke føles sånn.

Morgenen kan for mange uansett være triggende. Mange har vonde minner fra oppveksten fra morgener etter netter med overgrep, eller «dagen derpå» etter vold, foreldre/foresattes krangling, fyll etc. Minner av å stå opp med vondt i magen og gråten i halsen uten å kunne gjøre annet enn å fortrenge egne følelser og behov og gjøre det beste ut av det - som de tapre barna vi var. Husk det, hvor tapper du var og at du nå må være snill mot deg selv og gi deg alt du hadde trengt som barn.

Tegn på at du er i et emosjonelt flashback.

Som sagt er det vanskelig å oppdage tilstanden, men det er spesielle tegn som kan fortelle oss at vi er i et emosjonelt flashback. Et tegn er at vi føler oss hjelpeløse og situasjonen føles håpløs. Et annet er følelsen av skam som kan bli så kraftige at vi ikke vil at noen skal se oss. Andre tegn er at vi føler oss sårbare og skjelvne, vi blir ekstremt selvkritiske, dømmende og negative mot oss selv og setter oss fast i sort-hvitt-tankegang og katastrofetanker. Følelser kan gå helt ut av proporsjoner og det å bli litt lei seg øker raskt til helt uholdbart trist og vondt. For eksempel kan opplevd urettferdighet gå fra å oppleves som litt urettferdig til å føles helt katastrofalt urettferdig (Walker, 2013).

Alle følelser kan raskt bli kraftig forsterket fordi forsvarssystemet vårt blir igangsatt. For vår egen del er dette utrolig vondt, men det kan også gå utover de rundt oss. Spesielt om den andre er en del av den utløsende triggeren, som for eksempel at personen sa noe vi oppfattet som urettferdig, og denne følelsen raskt eskalerte. Uten å være klar over at vi er i et emosjonelt flashback vil en slik situasjon antagelig føre til konfrontasjon, og i noen tilfeller uvennskap og brudd i relasjonen.

Å gjenkjenne tegn på emosjonelle flashback (og andre ettervirkninger) er derfor også viktig for dine nære relasjoner sånn at de kan få en forståelse av hva som skjer og dermed kunne hjelpe å dempe konflikter og fokusere på samregulering og traumebevisst omsorg.

Avslutning.

Det er svært vanskelig å leve med disse emosjonelle flashbackene fordi de er så subtile og kommer uten at vi forstår hva som skjer før vi er fanget i følelsen av forlatthet og meningsløshet, i tillegg kommer selvhat og giftig skam. De samme følelsene som man opplevde som barn, selv om man som voksen ikke lenger opplever overgrep, vold eller blir forlatt.

Om du klarer å gjenkjenne at du er i et emosjonelt flashback så husk at dette er en helt naturlig ettervirkning av unaturlige opplevelser som seksuelle overgrep, vold, alvorlig mobbing og alvorlig omsorgssvikt. Det beste du kan gjøre er å prøve å være snill mot deg selv, skjerme deg selv fra alt som kan stresse deg eller gjøre det vanskeligere for deg, og å prate trøstende til deg selv. I denne linken ligger Walkers 13 Steps for Managing Flashbacks.

Kilder:

Walker, P. (2013). Walker, P. (2013). Compllex PTSD: From Surviving to Thriving. An Azure Coyote Book. USA.