Hva er seksuelle overgrep, og hvem og hvor mange blir utsatt i barndommen?

Innhold i dette innlegget:

• Definisjoner og kjennetegn ved seksuelle overgrep.

• Hvor mange og hvem blir utsatt for seksuelle overgrep?

Definisjoner og kjennetegn ved seksuelle overgrep. 

Norsk straffelov har i kapittel 26 definert tre typer seksuallovbrudd: seksuell handling (§ 297), seksuelt krenkende atferd (§ 298) og seksuell omgang (§ 291). I det sosialpsykologiske feltet er det store variasjoner i definisjonen av seksuelle overgrep. Redd Barna definerer de tre typene seksuallovbrudd som:

Seksuelt krenkende adferd. Gjelder ikke fysisk kontakt. Det kan være blotting, at noen viser frem kjønnsorgan, eller viser frem bilder eller filmer med pornografisk innhold. Det kan også være å få barn til å se på seksuelle handlinger. Seksuell handling. Her er fysisk kontakt involvert. Det kan være å ta på intime kroppsdeler, som bryst, rumpe, penis og underliv. Det kan skje utenpå klær eller under klærne. Seksuell omgang. Dette omfatter å stikke noe inn i kroppens hulrom. Det kan være å stikke fingre, gjenstander eller kjønnsorgan inn i rumpehull, skjede eller munn. Det regnes også som seksuell omgang å lokke, lure eller tvinge barn til å gjøre dette med seg selv (Redd Barna. Fakta om seksuelle overgrep mot barn).

Det blir begått mange ulike typer seksuelt krenkende handlinger og seksuelle overgrep mot barn i tillegg til, eller i forbindelse med seksuelle overgrep og incest i nære relasjoner. Produksjon av bilder og filmer av grove overgrep mot barn, kommersiell utnyttelse av barn, trafficking, organiserte seksuelle overgrep og rituelle overgrep (Schröder et al. 2018).  

Hvor mange og hvem blir utsatt for seksuelle overgrep?

Seksuelle overgrep mot barn og ungdom er et alvorlig samfunnsproblem, som ofte skjules bak store mørketall. Det er derfor vanskelig å si hvor mange og hvem som blir utsatt. Det er flere årsaker som bidrar til underrapportering, blant annet viser undersøkelser at mange holder sine opplevelser skjult i flere tiår, og en av fire forteller det aldri til noen. I minoritetsmiljøer er tabuet og stigmaet rundt seksuelle overgrep enda større enn i majoritetsmiljøet og vi kan derfor regne med at det er enda større mørketall i disse gruppene. Også menn underrapporterer om seksuelle overgrep.

«12 prosent av norske menn og kvinner oppgir å ha vært utsatt for en eller flere former for seksuelle overgrep før fylte 18 år» (Dale et al., 2023).

I statistikken viser tallene at det er langt flere jenter enn gutter som blir utsatt for seksuelle overgrep. Det er mange grunner til at tallene for gutter er lavere, men det betyr ikke at det er færre gutter som blir utsatt, men at færre gutter har hatt muligheten til å fortelle, søke hjelp eller anmelde. Helsevesen og rettsvesen har i mindre grad vært i stand til å ta gutter og menn på alvor og møte dem på lik linje som jenter og kvinner med like erfaringer. Menn som ble utsatt for seksuelle overgrep som barn, og menn som blir utsatt for seksuelle overgrep og krenkelser i voksen alder kan fremdeles oppleve å bli bagatellisert og stigmatisert i helsevesen, rettsvesen og i befolkningen generelt. Mangel på kunnskap og kompetanse sammen med usanne myter i media og populærkultur er med på å opprettholde stigmaet.

Barn og ungdom med funksjonsnedsettelser blir betydelig oftere utsatt for seksuelle overgrep og vold enn majoritetsbefolkningen (Hafstad & Augusti, 2019). I en masteroppgave beskriver ungdom med funksjonsnedsettelser hvordan de som barn opplevde at overgripere utnyttet deres svakheter for å utføre overgrep, som blant annet ved å frata dem hjelpemidler, eller ved å utnytte stelle- og omsorgssituasjoner (Thunem, 2020).

Samiske menn og kvinner rapporterer også om betydelig høyere forekomst av alle former for vold i barndommen. Nesten 40 % av de samiske kvinnene hadde opplevd emosjonell, fysisk eller seksuell vold i barndommen, mot 25 % i den ikke-samiske befolkningen. 23 % av samiske menn rapporterte om vold og overgrep i barndommen, mot 18 % ikke-samiske menn (Dietrichson, 2017).

I februar 2025 kom rapporten: «Når tausheten brytes: Om vold i nære relasjoner og seksuelle overgrep i samiske samfunn».

Andre minoriteter i Norge med forhøyet risiko for seksuelle overgrep er innvandrere fra Midtøsten og asiatiske land. Dette er utpregede patriarkalske samfunn der menn bestemmer alt, og der kvinnen er underlagt mannens vilje. I tillegg er dette kollektivistiske samfunn, der hensynet til gruppa går foran hensynet til den enkelte. I motsetning til Norge som er et individualistisk samfunn der hensynet til det enkelte går foran gruppa, for eksempel i en familie. Patriarkalske og kollektivistiske samfunn bruker ære og skam som kontrollmekanismer, og da særlig overfor kvinner, og spesielt overfor kvinnens seksualitet (Bøhn & Dypedahl, 2009). I disse kulturene kan ære og skam gi deg, eller ta fra deg sosial status og verdighet. I en kollektivistisk kultur vil tapt ære hos et familiemedlem ramme hele familien. Alle familiemedlemmene må derfor være med på å opprettholde æren. Den patriarkalske makten og den kollektivistiske holdningen i disse samfunnene utgjør en stor trussel for kvinner og barn som utsettes for vold og seksuelle overgrep. Av hensyn til gruppas sosiale status og verdighet må overgrepene holdes skjult, og overgriperne har all makt (Khader, 2002). Når familier fra Midtøsten og Asia innvandrer til Norge, vil disse holdningene følge dem, og opprettholdes i Norge gjennom sterk gruppetilhørighet og streng sosial kontroll (Friberg & Bjørnset, 2019). Dette gjør det også vanskelig for overgrepsutsatte fra disse landene å oppsøke både privat og offentlig hjelp og støtte.

Kilder:

Bøhn & Dypedahl (2009). Veien til interkulturell kompetanse. Bergen: Fagbokforlaget Vigmostad & Bjørke AS.

Dale, Aakvaag, Strøm (red.), Augusti & Skauge (2023). Omfang av vold og overgrep i den norske befolkningen. Rapport nr. 1. Nasjonalt Kunnskapssenter mot vold og traumatisk stress, NKVTS.

Dietrichson (2017). Samiske kvinner er mer utsatt for overgrep og vold enn norske kvinner. Forskning.no https://www.forskning.no/etnisitet-vold-samfunnskunnskap/samiske-kvinner-er-mer-utsatt-for-overgrep-og-vold-enn-norske-kvinner/304554

Friberg & Bjørnset (2019). Migrasjon, foreldreskap og sosial kontroll. Fafo-rapport 2019:01. Hentet fra https://www.fafo.no/images/pub/2019/20698.pdf

Hafstad & Augusti (2029).  Ungdoms erfaringer med vold og overgrep i oppveksten. En nasjonal undersøkelse av ungdom i alderen 12 til 16 år https://www.nkvts.no/content/uploads/2019/10/Rapport_4_19_UEVO.pdf

Khader, N. (2002). Ære og skam. Det islamske familie- og livsmønster i Danmark og Mellomøsten (3. utg.). Danmark: Borgen.

Redd Barna (udatert). Fakta om seksuelle overgrep mot barn. https://www.reddbarna.no/vart-arbeid/barn-i-norge/vold-og-overgrep/seksuelle-overgrep-mot-barn/fakta-om-seksuelle-overgrep-mot-barn/

Schröder, Richter-Appelt, & Briken (2018). Psychiatric Impact of Organized and Ritual Sexual Abuse: Cross-Sectional Findings from Individuals Who Report Being Victimized. International Journal of Environmental Research and Public Health, 15.

Thunem (2020). Hvordan få trygghet i en kropp som trenger hjelp? Personer med funksjonsvariasjon sine fortellinger om møter med hjelpeapparatet etter seksuelle overgrep. Norges arktiske universitet. https://munin.uit.no/handle/10037/19191