Alt vi gjør for å unngå å føle skam.

Innhold i dette innlegget:

• Forsvar mot skam.

• Skamkompasset. Forsvarsmekanismer mot skam.

• Passive og aggressive strategier mot å føle skam.

• Strategiene viser vei til heling.

For å leve med de livshemmende følelsene av skyld og skam ble vi nødt til å utvikle et sterkt forsvar mot å føle dem, og da spesielt forsvar mot den internaliserte skammen. Forsvaret og strategiene vi utvikler for å unngå den ekstremt ubehagelige skammen kan være både passive og aggressive, og vendes både mot oss selv og andre.

Triggervarsel!

Skyld- og skamfølelser er ikke spesifikke følelser som er lette å gjenkjenne, i stedet ligger de under alle andre følelser som et ekstremt ubehag vi mennesker gjør hva som helst for å slippe å føle. Det kan være utfordrende og ta inn hvilke konsekvenser skyld og skam har fått i livet ditt, og hvilke konsekvenser dine forsvarsmekanismer mot skam har i hverdagen din og i relasjonene dine.

Om du blir veldig aktivert og det blir mye vanskelige følelser, minner eller tanker, så skriv dem ned eller ring noen du er trygg på eller en hjelpetelefon (Hjelp og støtte). Les et annet innlegg eller slutt å lese for en stund. Det tar tid å fordøye ny kunnskap, innsikt og forståelse. Du er uansett i gang med helingsprosessen, og det skal du være stolt av.

Du kan også lese 101 Grounding Techniques og 13 Steps for Managing Flashbacks før du leser videre. For deg som leser som støttende relasjon kan du lese 21 Ways to Help Someone with PTSD Handle a Triggering Appointment.

Forsvar mot skam. 

Alle mennesker har opplevd å ha gjort eller sagt noe vi angrer på, som vi selv forstår var feil, uetisk og uakseptabelt. Der og da ville vi bare synke ned i et hull i bakken, og i ettertid vrir vi oss i ubehag bare ved tanken. Dette er den sunne skammen, den som gjennom sterkt ubehag skal signalisere hva som er uetisk og uakseptabelt slik at vi ikke gjør det igjen. Skam er ment for å regulere vår sosiale oppførsel. Forsvaret vårt mot å føle den sunne skammen er å fortrenge hendelsen så fort som mulig når vi blir minnet på den. Og det fungerer overraskende bra, stort sett.

Men skammen jeg skriver om her handler ikke om den sunne skammen som vi selv oppdager når vi opptrer uetisk og uakseptabelt, men om den skammen som ble påført oss gjennom seksuelle overgrep. Den som ble påført av overgripers underkjente skam, over det ekle som skjedde og stigmaet som følger seksuelle overgrep. Traumeskammen som vokste i oss når ingen fikk vite om overgrepene, og som internaliserte seg i identiteten vår (les mer i «Påført og internalisert skyld og skam»).

Den internaliserte skammen opptrer sjelden som minner i form av hendelser eller opplevelser vi spesifikt husker som skamfulle, selv om vi husker overgrepene, og selv om vi forsøker å fortrenge de så godt vi kan. Ved internalisert skam har skammen i stedet blitt en vedvarende følelse av å være feil og av å være verdiløs (Bradshaw, 2005). Og denne følelsen trigges raskt og ofte i relasjoner (også ved flashbacks og emosjonelle flashbacks) og oppleves som så smertefull at vi har vært nødt til å utvikle flere avanserte forsvarsmekanismer mot å føle den.

Forsvar mot skam er også et forsvar mot å føle, huske og gjenoppleve overgrepene, volden, smerten og den overveldende forlatthetsfølelsen fra vi var barn. Forsvarsmekanismene vi utvikler kan være både passive og aggressive, og kan være rettet innover i selvet eller utover mot andre.

«Skamsmerten oppleves uutholdelig. Noen gjør hva som helst for å holde den unna: selvskading, rus, flukt, døyving, avspalting. En blir mindre tilstede i eget liv, i egen kropp» (Stålsett, 2016).

Skamkompasset. Forsvarsmekanismer mot skam.

Skamkompasset, som er en teoretisk modell utviklet av Donald Nathanson i 1992, viser hvilke forsvarsmekanismer vi mennesker generelt bruker for å håndtere skamfølelser. Skamkompasset er delt inn i fire poler/retninger: tilbaketrekning, selvangrep, unnvikelse og angrep mot andre. De kan opptre som en egenskap som varer i noen få sekunder eller som en tilstand som varer over lenger tid. Når en person føler skam, er det ikke sikkert at personen gjenkjenner følelsen som skam, men heller som en negativ og uutholdelig følelse personen vil unngå for enhver pris. De fire retningene har alle sin spesielle måte å unnvike følelsen eller opplevelsen av skam (Elison et al. 2006).

Modell av Skamkompasset (Berg, 2012, s. 362).

Ved tilbaketrekning vil personen prøve å komme seg unna eller skjule seg selv for den skamfulle opplevelsen, eller fra menneskene i den skamfulle situasjonen. Opplevelsen av tilbaketrekningen oppleves likevel negativ og følelsene tilbaketrekningen fremkaller kan være tristhet, redsel og angst. Personen kan føle skammen selv om hen ikke oppfatter at det er det som er selve grunnfølelsen i ubehaget. Motivasjonen for å ta i bruk denne forsvarsmekanismen er å minimere mulighetene for å bli eksponert for skamfølelsen (Elison et al. 2006). Når en person bruker tilbaketrekning som forsvarsmekanisme vil selve tilbaketrekningen virke bekreftende på følelsen av at det er personen selv det er noe galt med, og på den måten aksepterer man skammen. Dette er den vanligste strategien for å unngå skam (Berg, 2012).

Ved forsvarsstrategien selvangrep, tar personen på seg all skyld og klandrer seg selv for hvordan hen føler seg, og dermed aksepterer hen skammen også her. Her er det heller ikke nødvendigvis noen bevissthet om at det er skam som ligger under følelsen av å ikke være bra nok, være et null, være i veien og lignende. Ved selvangrep rettes sinne mot en selv, der følelsen av forakt og det å føle seg motbydelig ytterligere forsterker skammen (Elison et al. 2006). Selvangrep kan også føre til selvskading, der den utsatte straffer seg selv for å «være så dum og motbydelig» og for å føle som hen gjør. Selv om dette er en selvdestruktiv måte å reagere på, ligger det likevel et håp om bedring i den, fordi man forhåpentligvis kan forbedre seg (Berg, 2012).

Felles for tilbaketrekning og selvangrep er at de begge aksepterer skammens beskjed om at det er de selv som har mangler i sin personlighet, at det er dem det er noe galt med. En viktig forskjell er at ved tilbaketrekning fjerner personen seg fra andre individer for å redusere skammen, mens en person ved selvangrep heller underkaster seg individer for å beholde relasjonen (Elison et al. 2006).

Unnvikelse er den tredje retningen i skamkompasset. Typisk for denne forsvarsmekanismen er at personen ikke erkjenner skammens beskjed og heller ikke føler noe negativt mot selvet. Tvert imot vil personen føle glede og spenning gjennom distraksjoner og på den måten fornekte skammen, eller ved å distrahere både seg selv og omgivelsene, heve seg over skammen. Dette er den forsvarsmekanismen som mest sannsynlig operer uten bevissthet (Elison et al. 2006). Skammen holdes ubevisst borte ved å oppsøke spenning og glede, gjerne gjennom prestasjoner, slik at personen kan framstå for andre på en måte som ikke har med skam å gjøre. Ulempen er at personen blir avhengig av positive tilbakemeldinger for å holde skammen borte. Disse tilbakemeldingene kan komme gjennom konkurranser, spenningssøking, stadige forelskelser, rus, sex, Internett og så videre. I verste fall kan dette føre til en narsissistisk overdrivelse av selvet (Berg, 2012).

Den siste og fjerde retningen er angrep mot andre. Skammen blir her overhodet ikke akseptert, men overført til andre gjennom alt fra baksnakking og utestengelse til verbale angrep og vold. Som ytterste konsekvens kan en person vise antisosiale og sadistiske trekk (Berg, 2012). For den som bruker dette som forsvarsmekanisme, bevisst eller ubevisst, er ønsket å kvitte seg med den negative følelsen gjennom å få andre til å føle seg verre. Den blir rettet utover i et forsøk på å styrke eget selvbilde og holde skammen borte fra en selv. Personen bruker verbale eller fysiske angrep for å få den andre til å føle seg mindreverdig (Elison et al. 2006).

De fire polene i kompasset opptrer ikke nødvendigvis uavhengig av hverandre. I en skamsituasjon kan noen av polene aktiveres samtidig eller etterfølgende. Et eksempel på en etterfølgende forsvarsmekanisme, kan være at en person først bruker tilbaketrekning som reaksjon, for deretter å bruke selvangrep for å straffe seg selv for å ha utløst de vanskelige følelsene.

Passive og aggressive strategier mot å føle skam.

I boka «It Wasn’t Your Fault» fra 2015, beskriver Beverly Engel flere strategier som beskytter mot å føle skam. Hun deler disse strategiene inn i passive og aggressive. Det kunne vi også gjort med polene i skamkompasset der angrep mot selvet og angrep på andre er aggressive, mens unnvikelse og tilbaketrekning er passive. Det er også de samme uttrykkene som blir brukt av Nathanson og Engel, men Engel legger mer vekt på de psykologiske virkningene enn Nathanson gjorde i 1991. 

Ved Engels passive strategier blir skammen vendt innover gjennom måter å være på som gjør at andre ikke oppdager skammen. Eksempler hun gir på passive strategier er: Indre tilbaketrekning der personen soner ut gjennom å dissosiere, dagdrømme og holde seg emosjonelt vekk fra den virkelige verden. Eller gjennom isolasjon og unnvikelse, gjemmer seg bort, unngår sosiale situasjoner og nærhet til andre. En annen passiv strategi er å være en People-pleaser – en som blir selvutslettende, underkaster seg andres vilje og setter andres behov foran for å ikke eksponere egne følelser. En annen passiv strategi er Perfeksjonisme. Personen prøver å unngå å bli utsatt for skamfølelser ved å aldri gjøre feil, ved å være selvkritisk og ha altfor høye krav til seg selv. Selvbebreidelse er også en strategi mot å føle skam. Personen bebreider seg selv hver gang noe går galt. Ved å raskt ta på seg skyld kan man unngå å bli gitt skyld av andre, for det skaper mer skam. En siste strategi Engel nevner er sammenligning. Man kan sammenligne seg med andre og føle seg mindre enn andre, men også for å kunne føle seg bedre selv.

Av aggressive strategier nevner hun eksempler som: Raseri rettet mot andre som en beskyttelse mot å selv føle seg uverdig. Raseriet kan vise seg gjennom fiendtlighet, bitterhet, forakt og fordømmelse. Og ved å være kritisk eller nedlatende overfor andre som en måte å føle seg overlegen og bedre enn andre. Med den hensikt å unngå å føle seg underlegen og dermed unngå skammen. En annen aggressiv strategi er å Streve etter makt og kontroll som en måte å kompensere for tilkortkommenheten som ligger i den internaliserte skammen. Jo mer makt, jo mindre sårbar for å bli påført mer skam. Atter en annen strategi er å overføre skam ved å få andre til å skamme seg, for på den måten redusere egne følelser av skam. Den siste aggressive strategien mot skam Engel skriver om er å Identifisere seg med overgriper. Personen avviser skammen ved å bli lik overgriper, ta over kvaliteter og forsvare overgriper, for på den måten å undertrykke følelsen av maktesløshet (som er spesielt utfordrende for menn). Ved å gjøre mot andre det som er gjort mot deg kan du forløse både skam og raseri.

Problemet med alle disse strategiene er at de kun er midlertidige. De endrer ikke de underliggende følelsene av utilstrekkelighet, underlegenhet og uelskbarhet som individer med internalisert skam strever med. Arroganse, hevn eller sinne er alle forsvar mot skam, mens det motsatte er uskyld og verdighet. Engel ber oss huske på at vi ikke skal skamme oss eller føle skyld for strategiene vi selv har brukt for å unngå den grusomme skammen (Engel, 2015). Vi har gjort det beste vi har kunnet for å orke å leve med den internaliserte skammen. Med denne kunnskapen og innsikten kan vi begynne å endre våre strategier og lære medfølelse for oss selv fremfor å gå til angrep på oss selv eller andre.

Strategiene viser vei til heling.

Sammen med en terapeut kan vi identifisere hvilke strategier mot skam vi bruker i hverdagen og hvordan disse kommer til uttrykk overfor oss selv og overfor andre. Når vi begynner å legge merke til hvordan disse strategiene holder oss unna vårt autentiske jeg, livet vårt, og også hvordan de kan holde andre mennesker unna, ser vi hvor destruktive de har blitt. Det som en gang var en hensiktsmessig mestringsstrategi, er i dag blitt en hindring for gode følelser, gode relasjoner og generell livsutfoldelse.

Se innlegget «Vi kan redusere skyld- og skamfølelser» for flere måter å heles på.

Kilder:

Berg, G. (2012). Skammens kompass: Fire retninger i en skamproduserende tid. Tidsskrift for Norsk psykologforening, 49(4): 360-364.

Bradshaw, J. (2005). Healing the Shame that Binds You. Health Communications.

Elison, Lennon & Pulos, (2006). «Investigating the Compass of Shame: the development of the Compass of Shame Scale”. Social Behavior and Personality, 34(3), 221-238

Engel, B. (2015). It Wasn’t Your Fault. Freeing Yourself from the Shame of Childhood Abuse with the Power of Self-Compassion. New Harbinger Publications, Canada.

Stålsett, G. (2016). Møte med skylden og skammen. PP presentasjon. https://www.smiso-oppland.no/images/PDF/SMISOGRYSTALSETT.pdf